fredag 16. desember 2011

HESTESKO BRINGER LYKKE!!!!!!

hesteskoen bringer lykke hvis den stå som på bilde! hvis den står den andre veien bringer denULYKKE!!!!!

moro me hest om vintern!!!

noen av det morsomste jeg vet om vinteren er å henge etter hesten på akebrett. det er veldig morsomt. det kan være farlig da hvis man komme inn i beina på hesten!!!!:(  jeg har gjort det mange ganger med nabon oh hesten og ei te. vi pleier å ha to akebrett bak. nabon sitter på hesten å rir og jeg og ei te sitter bak på vært vårt akebrett. vi pleier å gjøre det på jorde utenfor husa våre. jeg har alderi kommet i beina på hesten men da var nære på en gang!!! man kan også stå på ski etter hester. jeg har ikke prøvd det men det ser morsomt ut det å. men det er en risiko med det da!!! men VELDIG MORO!!!

fredag 9. desember 2011

dressurridning

Dressurridning, også kalt kun dressur, er en konkurranseform innenfor hestesporten, hvor hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes. I tillegg bedømmes samspillet mellom hest og rytter samt rytterens holdninger. Det fokuseres på det estetiske i rittet. Øvelsen er en del av den olympiske grenen feltritt.
I dressur kreves full konsentrasjon både av hest og rytter. Hesten skal umiddelbart adlyde de signaler rytteren gir hesten. Signalene rytteren gir til hesten skal være veldig presise og nesten helt usynlige.



REGLER:
Rytteren får dressurprogrammet en tid før stevnet, i motsetning til sprang hvor rytteren først ser banen rett før hun/han skal ri. Det finnes to ulike baner som dressurkonkuranser utføres på:
  • Bane A er 20 meter bred og 60 meter lang.
  • Bane B er 20 meter bred og 40 meter lang.
På en dressurbane er det bokstaver, som hjelper rytteren å vite hvor hun/han skal gjør de ulike øvelsene. På banen er bokstavene A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S, og V, markeret på barrieren, der er også bokstaver inne på selve banen: G, I, X, L og D. Markeringene hjelper til å lokalisere hvor de ulike øvelsene skal utføres.


KLASSER:
I tillegg til klassene som er nevnt nedenfor, finnes det egne klasser for funksjonshemmede (såkalte FH, grad 1-4) og klasser for unghester fra 4 år.
  • LD - Lett D, programmer med betegnelsen LD, er de enkleste dressurprogrammene. De er uten galopp, og er egnet for nybegynnere.
  • LC - Lett C, litt vanskeligere, med galopp.
  • LB - Lett B
  • LA - Lett A
Inneholder:
Enkelt galoppbytte (dvs. bytte via 3-5 steg skritt)
Skjenkelviking

  • MB - Middels B
Inneholder:
Galoppbytte
Travers i trav og galopp
Rygging eller bakdelsvending

  • MA - Middels A
Inneholder:
Galoppbytter i serier på 3 for hver 3. og for hvert 4. galoppsprang
Halvpiruetter
Travers i både trav og galopp

  • Prix St. George
Inneholder:
Samme øvelser som MA
Galoppbytter i serier på 5 for hver 3. og 5 for hvert 4. galoppsprang

  • Intermediaire 1
Inneholder:
Galoppbytter i serier på 5 for hvert 3. galoppsprang og 7 for hvert 2. galoppsprang

  • Intermediaire 2
Inneholder:
Galoppbytter i serier fort hvert 2. og hvert galoppsprang.
Piaffe
Passage
Traers i trav og galopp

  • Grand Prix, internasjonalt nivå.
Inneholder:
Piaffe
Passage
Travers i trav og galopp
Galoppbytter i serier for hvert- og annenhvert galoppsprang. (hhv.15 og 9 stk)



KLÆR:
Under konkurranse skal rytteren bære et bestemt antrekk. Antrekket skal bestå av: Sorte Ridestøvler Sporer- ponnisporer skal ikke være lenger enn 1,5 cm. I øvrige klasser er de valgfri lengde Lyse ridebukser (hvite/kremfargede)- ofte foretrukket med helskinn, da det gir bedre grep i sadelen Hvit skjorte Kalvekryss med nål Ridejakke / Frakk. opp til klasse MA rir man med ridejakke. Fra Ma rir man med frakk. Hjelm / Hatt
I alle klasser der man rir med bislingen Kandar, er det tillatt å ri med hatt.


ALDER:
Rytterene deles inn i nivåer etter alder.
  • Ponni
Rytter er ponnirytter ut det året han/hun fyller 16 år.
  • Junior
Fra det året rytteren fyller 17, og ut det året den fyller 18, er rytteren Junior. Mesterskap arrangeres på MB-nivå, med egne klasser.
  • Ung Rytter (Young Rider)
Fra året rytteren fyller 19, ut året rytteren fyller 21 år. Mesterskapsklasser for Unge ryttere går i klasse Prix St. George og egne Program.
  • Senior
Fra fylte 21 år er rytteren å regne som senior. Mesterskap går på Grand Prix Nivå.
En rytter kan velge å ri klasser for høyere aldersnivåer, slik at en ponnirytter kan konkurrere i Juniorklasser, og en juior i Ung rytter eller Senior klasser. Men det er ikke mulig å konkurrere på lavere aldersnivå.

torsdag 8. desember 2011

hesterasen: Shire

Shirehest er verdens største hesterase som stammer fra den engelske the Great Horse som i sin tur stammet fra de store tunge hestene som ble tatt med til England etter den nordmansk erobringen. Disse stammet i sin tur fra den primitive skogshest. Shire kom til USA på slutten av 1800-tallet.

Bryggeriet Heineken i Amsterdam har en stall med Shirehester som de benytter i PR-øyemed. Shirehestens kraft og uutholdenhet gjør den til en hest som passer best for tunge vogner. Den har dessuten rykte på seg for å ha god helse.
Hodet er mellomstort med en litt konveks neserygg, pannen er bred og øynene store med et fromt uttrykk. Ørene er små og denlange halsen sitter på brede skuldre. Kroppen er kompakt med en bred og sterk rygg og kraftig bakparti.



tirsdag 6. desember 2011

VERDENS MINSTE HEST!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Verdens minste hest er Thumbelina (Tommeliten) som veier 26 kilo og er 44,5 centimeter høy som voksen, fordi ho har dverggener.Ho er født i USA og stammer fra HC Anderssens fortelling om Tommelise.Ved fødselen var den drøyt 43 cm lang!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Thumbelina står registrert i Guiness rekordbok, som verdens minste hest.


søndag 4. desember 2011

Hesterasen: Frieser



Den svarte frieseren er en eldgammel kaldblodsrase som stammer fra den primitive europeiske skogshesten. Den avles hovedsakelig i Friesland, på nordkysten av Nederland. På 1500- og 1600-tallet ble andalusiere krysset med etterkommere av denne eldgamle rasen. Oppdretteren ønsket å få fram en arbeidshest. I middelalderen ble friesere brakt til andre deler av Europa, og brukt av riddere som krigshester. I dag gjør rasens stilige utseende, flotte bevegelser og store personelighet den populær som dressurhest og i kjørekonkurranser.

Friesere er ofte kullsvarte eller mørkebrune uten hvite avtegn. Majestetisk ganglag med høy kneakjson. Lang, tykk og bølgete man og hale og tykt hovskjegg. Gode bevegelser som passer svært godt til de samlende bevegelsene som kreves i dressur. Temperamete er rolig, liketil, snill og godlynt. En god familiehest. Høyde: 152-162 cm.

Frieser brukes til: kjøring og dressur, turridning og som sirkushest.

Hesterasen: Knabstruper



Denne fargerike rasen kommer fra Danmark, hvor den stammer fra en prikkete hoppe tidlig på 1800-tallet. Judge Lunn krysset den prikkete hoppa med en frederiksborghest og la dermed grunnlaget for en rase av prikkete hester. De prikkete hårlagene finnes i mange farger og mønstre, og forekommer både hos store hester og ponnier. Knabstruper her vært en populær sirkushest.

Den er intelligent og lettlært, rolig og veloppdragen. Knabstruper kan bli 151-160 cm høye. Vakkert, edelt hode og en kort og muskuløs hals har den, og kraftig kropp med bred sterk rygg og lend. Holdbare bein med korte piper og sterke hover.

Knabstruper brukes til: riding, oppvisning og sirkus.

Hvem er finest????

Hvilken hesterase er finest???????



1. hesterasen: Frieser

eller


2. hesterasen: Fullblods araber

eller


3. hesterasen: Haflinger

fredag 2. desember 2011

Willys gulrotkaker

Ingredienser:
 1 kopp (ca 2,4 dl) havremel
, 1 kopp (ca 2,4 dl) hvetemel, 
1 kopp (ca 2,4 dl) revne gulrøtter
, 1 ts salt, 
1 ss sukker, 
2 ss maisolje, 
1⁄4 kopp vann
, 1⁄4 kopp melasse
Slik gjør du:
 Bland det hele sammen i den rekkefølgen det står. Form små boller som du legger på bakepapir. Stek ved 175  grader i ca 15 minutt, eller til de er gyllenbrune.

Hesterasen: Kaldblods


Kaldblodsen er tung og hardfør og mange er tunge trekkhester. Den har rolig temperament og tåler ofte kald vær bedere enn andre hester, og da utvikler de lettere vinterpels. Muskelmessig er de ofte sterkere i forhold til høyde og kroppsmasse enn varmblodshester. Kaldblodshester kan være store trekkhester, eller små ponnier som Shetlandponnien. Alle tre av norges nasjonalhesteraser: Fjording, Dølahesten og Nordlandshesten er kaldblodshester.